Drue- og kvedegelè

I går gjorde jeg et eksperiment.

Etter at jeg i et tidligere blogginnlegg etterlyste tips til å bruke druene mine til noe matnyttig, fikk jeg idèen til å bruke druene sammen med kvedene. Druer har som kjent høyt sukkerinnhold, og er derfor fint å bruke som naturlig søtning. Takk til Ingvild i Pepperkakehuset som tipset meg om nettop dette. Takk også til alle dere andre for innspill.

Her under kommer en liten dokumentasjon fra gelè-seansen min. Men beklager, dere får bære over med dårlig bildekvalitet. Jeg skylder på at batteriene i kameraet mitt, de er ikke helt gode (nytt kamera er heldigvis på gang!).

Saften som ble, helte jeg tilbake i kjelen, ga et raskt oppkok og hadde oppi 1 kg sukker. Rørte rundt til alt løste seg opp. Silte bort hvitt skum. Hadde så over på glass.

Å ja. Måtte jo tjuvsmake. Nyyyyydelig! Kunne minne om ripsgelè i både smak og farge. Den særegne kvedesmaken, som kan være litt bitter, ble nok avrundet av druesaften. Og takket være druene ble det denne spenstige fargen. Vanligvis er kvedegelè mer gul/orange, med en mer markant smak.

Det er flere kveder igjen på busken. De skal bli til ren kvedegelè.

Konklusjon: Et vellykket eksperiement!

☺♪♫♪☺

No knead bread! Go ahead :)

Først, tusen takk alle sammen for mange gode innspill på hva matnyttig jeg kan bruke druene mine til. Jeg har fått tips om å nytte dem i salater, i og på kaker, druesaus til kylling, fryse ned til isterninger, lage vin! og som naturlig søtning ved sylting. Noe som satt meg på denne idèen: Det som nå er igjen av årets avling vil jeg blande med kvedeeplene som snart er modne, og koke gelè. En Gelè man kan bruke til middager utover vinteren!

Det dabber av for tiden synes jeg, på de helt store ting som skjer i hagen. Det høstes, det gulnes, avblomstres og det visnes. Riktig nok er også dette et av naturens undere, men på denne tiden av året blir det for meg naturlig å bruke mer og mer tid på sysler innomhus. Så sant jeg ikke er ute på tur. For skjer da i blandt det også! Som til helgen, da skal jeg en tur på Hardangervidda.


Vel. Jeg er nok å regne som den huslige typen (selv om jeg nok har mange flere sider enn som så!) Jeg trives med å stelle og stulle, lage mat og gjøre forskjellige håndarbeidsaktiviteter. Så hva er vel ikke mer naturlig enn at bloggen min framover vil preges litt av det? Som i dag, da jeg har prøvd ut en ny brødoppskrift. En litt annerledes framgangsmåte enn hva jeg er vant til. For prosessen begynte allerede i går!
Brødet jeg har bakt, stekes i jerngryte og skal ikke eltes. Det er kjent som no knead bread. Oppskrift med flott demonstrasjonsvideo finner du her. 

Slik ble brødet mitt seende ut.

Jeg kan på det varmeste anbefale deg å prøve denne oppskriften.

Et brød som smakte helt fantastisk!

Sprø skorpe, mykt og saftig inni. Slik det smaker hos en baker i Italia.

Prego! Buono appetito. 

Eller i Frankrike.

Bon appétit!
Og hjemme
hos
meg.

♥

Kvede-epler

Ja ja. Da er det for meg bare å bite i det sure eplet, og  innse at også hagen min har fått uønsket besøk av Iberiasneglen. Takk for hjelpen alle sammen, i jobben med å identifisere synderen!

Når jeg nå har forstått det virkelig er den, ja da skyr jeg ingen midler! Det er den eller meg (eh.. hagen min!). Så i døden skal den, den slimete ekle brune saken!

Vel, over til noe mer hyggelig. Jeg hadde i våres et blogginnelgg om kvedebuskene mine. Da var de i full blomstring. Nå er det masse epler på dem! Men de er ikke modne ennå.

Klikk på bildet

Jeg har to busker, etter min danske svigermor. Èn her hjemme, og èn i campinghagen. Busken her hjemme er et eneste virvar av grener. De legger seg til bakken, og innemellom alt vokser...ja nettop!....ugress.

Blir bra med kvede-epler i år.

Busken i campinghagen har jeg vært nøye med å klippe grener av etter hvert, trimme den, slik at grenene vokser mer oppad. Den er mer som en busk skal være.

Kveden her hjemme minner mer om en krypbusk! Er fristet til å spa opp hele greia, men har ikke helt hjertet til det heller. Synes jo den er fin, og litt spesiell, når den blomstrer. Og eplene lager jeg, hvis god avling, gelè av. Slik svigermor gjorde. Smaker herlig!

Har kanskje du en spennende oppskrift på noe med kvede i? Tror ikke kvede er så vanlig rundt forbi, eller?

Kvede-tre, hva er det?

Kvede (lat.Cydonia oblonga), på dansk kjent som kvæde, på svensk som kvitten, er et løvfellende tre som hører til rosefamilien. Et kvede-tre kan bli opp til sju meter høyt, og blomstrer i mai med 5 cm store lyserøde til hvite blomster. Den får eple-liknede frukter som er gule med en herlig duft som minner om sitrus og rose. Fruktene egner seg lite til å spise som den er med sin noe bitre smak.

Min danske svigermor pleide høste kvæder og koke marmelade eller gelé. Den serverte hun til middager, slik vi er vant til bruke tyttebærsyltetøy.

Lånebilde fra alnakka.net

Her er det ene av mine to kvedetre. Bildene er knipset i dag. Må innrømme jeg blir litt begrepsforvirret når jeg leser om kvede, for noen steder står det busk mens andre steder beskrives det som et tre. Finnes det flere arter mon tro?

Tre og tre, Fru Blom! Mitt tre minner nå mer om en busk... 

...med grener som spriker i vilden sky, men som aller helst vil legge seg ned til marken. Mulig den skulle vært bundet opp? Tips mottas med takk :)

Oppskrift på kvede-gelé / mos

Kvedefrukt,  av prydbusken "Japansk ildkvede"

Vann - 3/4 liter pr. kg. frukt

Sukker - 600 g pr. liter saft

Til kvedemos:

Avsilt fruktmasse + sukker etter smak

Tilberedning:

Vask fruktene (og rens dem for rester av stilk og frø dersom du ønsker å benytte massen til kvedemos etter avsiling).

Kutt frukten opp i småbiter, enklest med grov kutteskive i en foodprosessor.

Bland med vann og kok sakte til massen er bløt. Sil denne, mål mengden, hell i vid gryte og tilsett sukker. Kokes langsomt i ca. 20. minutter.

Kilde: matmons.net

Velbekomme!