Gamle svisker

Vi treffes iblandt, denne firbente frøkenen og jeg. Vi har alltid en god tone. Hengivenhet. De mykeste silkeører og den våteste snute. Har hun. Og ikke jeg. Mon tro hva hun tenker om meg. Om mine ører. Om snuta mi.

Det er høst i hagen min. Det er høst overalt. Høsten er vakker.

Jeg blir aldri lei. Av bladverk. Jeg fasineres. Denne japanske lønnen, Acer palmatum, gir meg assosiasjoner til Peace and Love.

Rosene står der. Optimistiske. Stadig nye knopper. Tenker ikke å gi seg med det første.

Roser gjør meg glad. Jeg vet om en sang. Rosen og Sommerfuglen.

"Bla bla ukebla' resten står i a'visa!" Dette bladet lå på asfalten. Ferdig med å henge på tre for i år.

En dag er på hell. Er spent på hva neste høstdag bringer med seg. Sikkert noe som er fint. Det er jeg  sikker på.

Pssst, også du...jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Jeg liker gamle svisker ;) Noen er faktsik svært så fornøyelige å høre på. Lytt til denne: Rosen og Sommerfuglen. Men først må du, om du ikke allerede har gjort det, slå av lyden på min virituelle Ipod (som du finner på bloggens høyre side). 

God fornøyelse

♥

Tryllekappen

Denne helgen har jeg vært i selskap. Der møtte jeg en spesiell festdeltaker. Ikke hvem som helst akkurat, for det skulle vise seg å være Den magiske Sniff!

Kom bli med og se et supermagisk kameleon-triks.

Du er heldig for showet starter akkurat nå!

 " Låner denne gardinen jeg. Se nå , først gjør jeg bare... sånn! Usynlig!!"

"Ta-da!"
"Du er her enda ja? Bra! Tell sammen med meg nedover fra 5, og  se om noe skjer i de neste bildene..."

#5#

#4#

#3#

#2#

#1#

"He he!"

"Det var tryllekappen sin det."
"Takk for at du så mitt lille show"

 Dette hadde du ikke trodd om Sniff tenker jeg.

Man skal ikke skue hunden på hårene vet du vel?

☺
Voff!