Jeg pleier å si at "Jeg liker ikke nisser". Dette er en sannhet, med modifikasjoner. En annen påstand er at "Jeg pynter til jul bare med engler". Også dette er en sannhet med modifikasjoner.
For det har seg slik, tross mine nisse-aversjoner, så dukker det opp på mystisk vis en og annen nisse her i i julestua. Nissestreker vil noen hvede. Kan hende det. Nissekraft er ikke til å spøke med!
Det har seg slik at jeg har noen "arve-nisser" og "fått-i-gave-nisser" som hver jul trenger seg frem i (jule-)lyset.
Gamlenissen. Sterkt hatet av min Bestemor. Hun orket knapt å ha ham i hus, langt mindre å ha han framme...
Du så stygt ansikt, syntes Bestemor. Jeg er så enig, så enig. Og det hjelper ikke på at glasuren er i ferd med å flasse av...Men fordi Gamlenissen vekker hyggelige minner, om Bestemor, så har jeg den framme.
Også et par nisser fra Bestemor. Dette er egentlig en sparebøsse.
I motsetning til Gamlenissen øverst, ser disse Smånissene søte og snille ut.
Du verden, en sekk full av gullpenger har denne nissekaren her. Ikke rart han er blid :) Også så koselig å bo i en fluesopp da gitt! Ikke fryser dem om det er kaldt heller, for pipa på taket tyder på at de nok fyrer med ved.
Nisser fra nåtiden, med nostalgisk preg. Fra Porsgrund Porselen. Gave-nisser. Disse liker jeg faktisk. Og nå er jeg helt oppriktig. Se så glade og fornøyde de er! Han bakerste synger av hjertens lyst. Pent juletre har dem fått tak i også.
Hvordan er det hos deg? Har du også nisser som du helst ikke vil vedkjenne deg? Om så er, har du nå tjangsen til å komme ut av (nisse-)skapet!
♪♫"HO HO HO! Det er Nissen så klart!" ♪♫