Litt etter å ha gitt mor med stor M blomster, kom plutselig lille håpefulle løpende inn igjen og ba om å få buketten tilbake, og det litt raskt vær så snill! For nabodamen skulle nemmelig få dem. Wenche. Med stor W.
Så da tok mor med stor M blomstene ut av vasen igjen. Og ga dem tilbake til håpefulle lille, slik at hun kunne gi dem videre. Det var helt greit for mor. For hun rakk jo å nyte dem en liten stund, og til og med ta noen bilder.
Så nå får du også se blomstene jeg fikk. Av min lille håpefulle. Som liker så godt å glede andre.
Disse ord skrev Frøken i minneboken min på barneskolen:
"Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad."
Og det er jo sant. I dette tilfellet.
8 kommentarer:
Jaja du fikk nå nyte blomstene ei lita stund ;)
Du får trøste deg med at det er DU som har en slik gogutt som tenker på andre :)
Ha en fin kveld.
Koselig!
Så søtt!! Ja, dette kaller jeg hverdagslykke:))
Godt du fikk tatt de nydelige bildene da:)
Ha en fin helg, klem Hanne
så koslig historie :))
Og flott bilde:))
Nydelig bukett og vakre bilder! Og din håpefulle lille prøver nok å gjøre alle til lags:o)
Heleneklem
Den var jo veldig søt, både buketten og historien!
God helg!
Herlig innlegg.
Nydelig bukett og bilder.
God fredag og helg :)
Fantastiska foton, som vanligt! Tänk vad mycket det gör om man lägger ner lite omsorg på redigeringen...
En vacker dag skall jag också hinna med det, hehe.
har du också sparat dina "minneböker"? jag tittade i mina här om året, vad roligt att ha!
Legg inn en kommentar